12. juli 2009

Gaah! Internettabstinenser..


Det har gått ei stund sia sist bloggoppdatering nå, mest fordi åpne hotspots er mangelvare på Stillehavsøyer.. Nå er vi kommet til Tokyo, så her følger en samlepost for de 3 siste ukene:

Vi kom til Samoa for å tane, men ble møtt med tidenes tropestorm.. Kanskje var det Jørgens ønske om å oppleve en skikkelig regnskur som slo til? Heldigvis ble det bedre etter et par dager, så vi fikk stekt oss på stranda 4/6 dager.

Menneskene i Samoa er generelt utrolig hyggelige og imøtekommende. Ungene sprang etter oss og ville rane oss med pinner; "give me your fu**ing money, motherfu**er!", når butikkeieren ikke kunne veksle sedelen vår fikk vi rett og slett brusen gratis, og selv om de ikke var så veldig gode i engelsk prøvde de seg med "hi, how are you? where are you going?" og et vennlig smil og nikk til alt vi spurte om..

Vi opplevde å ta en veldig trang lokalbuss sittende på kirkebenker på veeeldig humpete veier rundt halve øya, lokalfesting i veikanten midt i svarte natta og mye god lokalmat. Vi ble mottatt som en liten del av samfunnet deres.

Etter en liten uke på kanskje verdens peneste strand gikk turen videre til Fiji. Flyturen tok 2 stakkarslige timer, men vi kom fram 25 timer etter vi startet pga datolinjen..kinda trippy.

Vi hadde forhåndsbestilt en øyhoppingstur av Awesome adventures, 4 øyer på 7 dager, og var klar for en awesome ferie! Stavangersøstrene Tuva og Tale hadde kommet fra vinter i New Zealand noen dager tidligere og ventet på oss på den første øya.

I likhet med Samoa er Fijianerne et veldig imøtekommende folkeslag. De er også veldig
glad i sang; bulasang da vi kom, bulasang under middagen, og en litt trist bulasang da vi dro. Også her var maten veldig god og vi gikk aldri sultne fra matbordet..

Jeg fikk oppleve å dykke på 13 meter, snorkle med en 3 meter stor djevelrokke og 1-1,5 meter store haier (jeg tok på en!), ligge på ryggen under en glassklar stjernehimmel med fullmåne og stjerneskudd, drikke kava som gjorde tunga rar, og besøke lokalbefolkningen.. I tillegg til uttalige timer på stranda selvfølgelig.

Etter 8 dager gikk turen videre til Auckland i New Zealand. Tuva og Tale ble også med dit, og vi feiret bursdagen min på en finere italiensk/tapas restaurant og med et dårlig forsøk på utelivet i Auckland (på en onsdag)..

Vi hadde bare 2,5 dager i Auckland, hvorav 2 timer ble kastet bort på Transformers 2 (major cat in the bag). Resten av tiden gikk med på å vandre rundt om kring og titte på byen, litt shopping og masse god mat!

I går reiste vi til Tokyo og slo til med tidenes fyllekule på karaoke med en gjeng fra hostellet.. All you can drink og sunn norsk ungdom er en farlig kombinasjon.. Før karaoken spiste vi på en japansk restaurant hvor vi kokte maten selv i en kjele midt på bordet, tynne strimler av kjøtt og div. salat..utrolig godt! Også her var det all you can eat og all you can drink.. Og ja, vi skammet oss litt da vi gikk derfra nesten 2 timer senere. De visste ikke hva som traff dem..

I dag vandret vi rundt i byen, litt reduserte, og fikk gjort nesten alt vi hadde tenkt å gjøre i Japan, så hva de neste 5 dagene kommer til å gå med på får gudene vite. Noe av tiden blir muligens brukt på å vaske sjokoladeis av den nye buksa mi og de nye hvite skoene mine som mest så ut som om de hadde vært på en ukes telttur etter gårsdagens strabaser.

Turen begynner å gå mot slutten, og fellesnevner for det vi har opplevd så langt er masse god mat, masse interessante og hyggelige mennesker, og et vell av nye og rare inntrykk..

Mushi mushi fra Jøggasan og Mathias Lervoldosan

24. juni 2009

Vegas = check, 2 uker i stillehavet neste!


Vi skulle leie en litt puslete Dodge Caliber til turen vår til Vegas, men da vi ble tilbudt opgradering til en splitter ny elfenbenshvit 2,7l Dodge Charger til $30 var valget rimelig lett..roadtrip!

Vi cruisa gjennom ørkenen i 140-160 km/t og var klar for noen dager i syndenes by.. Og la meg bare si det; Vegas er noe for seg selv! Det er en oase av hoteller/casinoer midt i ørkenen, et ekstremt forbrukssamfunn oppkonstruert rundt kapitalisme og alkohol.

Alt er fake og finpusset til minste detalj for at vi som turister/gamblere skal legge igjen mest mulig penger..

Selv gambla jeg ikke så veldig mye, bare litt slots, men fikk med meg en del av Las Vegas ånden med en enorm buffet på Bellagio (kl.15, var ikke sulten resten av dagen) og semi-VIP festing på taket av Ceasars Palace. Vi fikk også slengt inn en treningsøkt og bada i bassenget på Flamingo, noe som var ekstremt delig i og med at temperaturen i Las Vegas ligger opp mot 40 grader..

Akkurat nå sitter jeg og Jøgga på LAX og venter på flyet som skal ta oss med til Samoa, hvor vi ikke skal gjøre noe annet enn å slappe av de neste 5 dagene :)


En pengelens hilsen fra Jøren Presley og Wild Bill Lervold

21. juni 2009

Frankie goes to Hollyweird


Aldri har jeg sett så mange gale mennesker konsentrert på ett område som jeg har i LA..og LA er stort! Vi snakker uteliggere som konverserer med seg selv, en fyr som ville vaske hodet til Jigga med en svamp og svaber (for så og spørre om vi kunne "spare some change"), wannabe kjendiser og artister i alle fasonger og størrelser, folk som tigger etter weed osv.. Den setningen som har blitt brukt mest mellom oss er: "..det er altså veeeldig mye rart her.." - LA slutter aldri å overraske.

Vi har vært mest i Hollywood (eller weird) og langs stranda, har gått Hollywood walk of fame x-antall ganger (hostellet er midt på stripa), sett Hollywood-skiltet og alle de store husene til stjernene. Vi har tatt pull-ups på muscle beach og jogga langs Venice.

Den første dagen fant vi Whole Foods, en butikkjede som satser på sunn, økologisk høykvalitetsmat og bra omgivelser, så vi har spist lunch og middag der samtlige dager.. Lite fast food MAO (må holde strandformen til Samoa og Fiji).

Skal jeg summere opp LA i tre punkter må det bli:
1. Alt er stort; avstander, biler, reklameskilt og puppene på utstillingsdokkene i butikvinduene.
2. Utrolig masse rare (gale) mennesker; eksentrikere, gale uteliggere, wannabe kjendiser, ofre for plastisk kirurgi, folk som bare vil bli sett, osv..
3. Masse pene mennesker: fra å komme fra Harlem, hvor vi så 3 pene jenter på 5 dager, så er LA stikk motsatt. Det er fortsatt en del overvektige folk her men generelt sett gjør folk mye for å se bra ut her..

I morgen går turen videre til Vegas, hvor resten av reisebudsjettet kommer til å gå med..

Følg med på flickr, hvor bilder blir lagt ut fortløpende.


Overfladisk hilsen fra Mathias Pitt og Jørgen Cruise

17. juni 2009

En (stor) bit av the big apple



Det er onsdag formiddag i Harlem og to litt for bleike nordmenn er klar til å reise videre.. Det har for the meste gått i "sup' n***a?!" og "you poppin' homie?" i nabolaget, og vi har med hell og lykke unngått å bli banka opp Bronx-style!

Vi har sett byen nedenfra, oppenfra, fra sjøen og fra broen. Vi har tatt alle de klassiske turistbildene og blitt sånn passe lei av Times Square.. Vi har jogga i Central Park (to ganger!), tatt subway x-antall ganger og sett altfor masse overvektige folk..

Det er først og fremst tre inntrykk som har satt seg ved NYC: 1. Byen sover aldri; man kan gå til frisøren kl. 10 en lørdagskveld eller kjøpe to dusin roser kl. 4 natt til en onsdag. 2. Det er støy overalt; folk roper til hverandre konstant, selv om de står en halvmeter unna, og bruker bilhornet oftere enn blinklys. 3. Folk er generelt feite, og med god grunn; porsjonene er enorme og man kjøper alt i bulk på butikken..

I natt fikk jeg oppleve litt lokal jazz/step-off her i Harlem sammen med et par australske jenter jeg traff på hostellet, samt spiste falafel i East Village og så div. gale mennesker på t-banen.

Nå sitter vi bare og venter på at shuttle taxien skal hente oss og få oss til JFK og neste etappe som er LA. Jeg har lastet opp resten av Island-bildene på flickr, samt noen fra NYC (treegt nett!)..

Jeg er sånn passe mett av New York nå, men skal definitivt tilbake en gang, denne byen er enorm!

Big up yourself, from M-Daaawg & Jiggalicious!